Araberne, (maurerne) et februkende nomadefolk, erobret Spania på 700 tallet, og bragte med seg sine lange tradisjoner med skinnarbeid. Da maurerne ble fordrevet fra Spania fra ca 1200 tallet, tok spanske innbyggere over kunsten å lage gyllenlær.

Med byen Cordoba som sentrum spredte kunsten seg til hele Europa.

Etter de mauriske motivene, kom vestlige stilarter inn. Mønstre fra gotikken, renessansen, barokken og rokokkoen tok etterhvert over.

 

Gyllenlærets glansperiode

Bruken av gyllenlær nådde et høydepunkt på 1500-1600 tallet, men var vanlig i bruk til ca. 1750. 

Gyllenlær ble bl.a. brukt til tapeter i palasser, i rådhus og velstående hjem. Særlig ble Holland kjent for vakre tapeter. 

Ellers fremstilte man også duker, sengetepper, puter, belter, vesker, bokomslag og sogar gulvtepper i gyllenlær.

Fremstillingen var tidkrevende og kostbar og billigere fremstillings teknikker overtok, så som for eksempel malte tekstiltapeter med de samme mønstrene. gyllenlær ble imidlertid fortsatt brukt som trekk på stoler, kister og annet innbo. Og i dag har gyllenlærfremstilling fått en renessanse.


Læret garves

I våre dager er krom-garving den vanligste gravemetoden. Krom-garvet skinn/lær blir vannavstøtende, og kan derfor ikke brukes til gyllenlærfremstilling. 

Til gyllenlær kan man kun bruke vegetabilsk garvet skinn. Det brukes fortrinnsvis hud fra kalv, kvige, geit eller sau.


Fremstillingsmåter

Det er narvsiden (hårsiden) som skal vende opp og belegges med bladgull og farger. Flere metoder har vært, og er i bruk. Mønsteret risses inn på det fuktede skinnets narvside via mønster på tynn tegnefilm.  Deretter presses mønsteret opp fra kjøttsiden med et kulejern. Konturene av mønsteret presses så ned fra narvsiden med pregejern, slik at det dannes relieff.

Hollenderne fant opp en annen metode, som kom i bruk fra ca 1600. 

De skar først mønsteret inn i blokker av tre som fordypende figurer. Når det fuktede læret ble presset ned i formen med kjøttsiden opp, fremsto mønsteret i relieff på narvsiden.

Dette muliggjorde en større produksjon, men er lite brukt i dag blandt annet fordi formene er kostbare å fremstille.

Når hovedmønsteret er ferdig preget for hånd eller ved hjelp av form, brukes ofte forskjellige mindre mønsterjern til å pynte i for eksempel bunnflaten.

Skinnet blir så påført oppløst gelatin eller politur bevirker  at gullgrunnen (klebestoff for bladmetall legges på) ikke trekker inn i skinnet og klebeeffekten blir dårlig.

Etter at hele skinnet er belagt med blader av gull eller sølv, (aluminium og slagmetall brukes også) påføres ferniss.

Det er viktig at skinnet nå får hvile, gjerne flere måneder. Til slutt males skinnet med oljefarger, og kjøttsiden påføres skinnrensevæske for å bevare skinnet mykt. Som beskyttelse på narvsiden kan vokskrem eller matt lakk benyttes.